Det er fort gjort å glemme at vi som barnehagelærere og pedagoger i vårt daglige arbeid forutsetter at barn kan lære. Hvis vi ikke mer eller mindre intuitivt antok barns læringsevne, ville det ikke være særlig meningsfullt å snakke om pedagogikk og pedagogiske prosesser.
Det finnes ingen bærende tradisjon for å snakke om barnehagebarns motstand. Både for forskere og barnehagefolk gjenstår å få dypere forståelse av barnehagen som arena for motstand.
Barn er framfor alt taktile vesener. Deres lek er langt på vei et taktilt fenomen. For barn gjelder det å komme i berøring med noe eller noen. Ta på sanden, hoppe i vannpytten, hyle av glede. Rulle seg i søla. Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil den skal være. Forberedelser til skolen, arbeidet, fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og i en kropp som er i bevegelse.
Livsmestring er et av flere tverrfaglige tema som er viktig for framtidens skole, sier Ludvigsen-utvalget. Barbro Hardersen, forfatteren av boken "App'legøyer og app'estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen", mener det er en åpenbar sammenheng mellom livsmestring og digital kompetanse i barnehagen.
Når et to-årigt barn tilsyneladende ubesværet swiper rundt på en iPad lige så let som hvis det var en almindelig billedbog eller et hvilket som helst andet stykke legetøj, er det svært ikke at undre sig og måske blive lidt bekymret. Er det sundt, godt – og naturligt – for så små børn at have et så nært forhold til teknologi?